Mariann

Jeg kan begynne med å nevne at jeg hater tenner, og jeg skjønner ikke hvorfor vi har kjeften full av disse hvite klumpene. Greit nok at de er kjekke å ha når vi skal spise, men all mat kan moses, så det er egentlig ikke noen god grunn.

Du lurer kanskje på tittelvalget mitt eller hvorfor jeg snakker om tenner? Uansett, here we go:
Jo, nå skal du høre. Jeg har hatt vondt i munnen et par dager nå, men tenkte ikke nevneverdig over det. Har hatt perioder med slike smerter det siste året (visdomstenner, you know), så jeg bare stappet i meg ibux og paracet, og glemte egentlig hele greia. Men så, så kom denne ekle smaken. Det hjalp ikke å drikke vann eller pusse tennene, for denne forferdelige smaken kom tilbake uansett hva jeg gjorde.

I går kveld, da jeg satt på kino, slo det meg at det kanskje kunne være en idé å gå til tannlegen, så i dag tidlig fikk jeg mamma til å ringe og bestille meg en time. Klokken 10.30 satt jeg, nervevraket, i tannlegestolen. Etter litt forklaringer fra min side tok tannlegen en titt på problemområdet. “Betennelse.” Ikke at det kom som noe sjokk. Smerter og hevelser i halve ansiktet forårsakes ofte av nettopp dette. “Du har en slik betennelseskul, men ellers ser alt greit ut. Det er en tann som er på tur opp (nei, sier du det…), og det er greit med plass og den ligger helt fint. Det jeg kan gjøre er å skjære bort denne kulen, slik at du slipper å få betennelser hele tiden.”

Joda, han skjærte bort kulen. Ikke med vanlig kniv, saks(?) eller skalpell. Neida, nå for tiden bruker man visst en slik elektrisk kniv, som svir/brenner i stedet for å skjære. Behagelig var det ikke, men bedøvd som jeg var kjente jeg ikke særlig mye til det. Det gikk mer på de andre sansene. For eksempel synet, smaks- og luktesansen. Det er tross alt ikke helt normalt at Karius og Baktus sender røyksignaler, og i hvert fall ikke i form av illeluktene mørk grå røyk. Men jeg lever da ennå, og smertene er borte, så det var vel verdt det, til tross for et par timer med bålsmak i kjefen…